Hans Petter BladNorwayWriting2008
Back

Intimitet,
de litt gammeldagse telefonbøkene
små rektangulære kirkegårder der navn ble skriblet ned i forbifarten
en ferje, et tog
den greske kvinnen på Charles de Gaulle
som gjerne ville se meg igjen fordi hun var redd for å fly
vi som sa vi savnet hverandre
mulige venner
fjerne slektninger
alle vi elsket eller kunne vært glad i
alfabetisk.
Navnet, adressen, postkoder gir ikke lenger mening
(SW3 South Kensington, Londin, Londin har du skrevet)
under G, han du skulle gifte deg med
han flytter ikke lenger til Chachapoyas
maler ikke, flørter ikke
lenger med studiner i Lima
eller ser seg selv som gammel med deg ved sin side
er ikke lenger den første du elsket.
De kommer mot oss
en etter en, alene og sammen
som navn, som skyer og uvær
regnskyll og hagl
en storm av døde bokstaver
boken med håndskrevne forutanelser
påminnelser langs veier bare alfabetet kjenner.


Intimacy,
those slightly old fashioned telephone books
small rectangular churchyards where names were scribbled down in passing
on a ferry, a train
the Greek woman at Charles de Gaulle
who very much liked to see me again, because she was afraid of flying
we who said we missed each other
possible friendships
distant relatives
all those we loved and could have been fond of
alphabetically.
Name, address, postal code no longer have meaning
(SW3 South Kensington, Londin, Londin you wrote)
under G, the one you then were supposed to marry
he will not move to Chachapoyas any more
he doesn’t paint, he doesn’t flirt
with young students
or sees himself as old by your side
is not any longer the first one you loved.
They’re coming towards us
one by one, alone and together
as names, as clouds and storms
rainfall and hail
a tempest of dead letters
the book with handwritten premonitions
reminders along roads only the alphabet knows.